Skip to main content

Bakgrunnen for Fellestjenesten for Datadeling

IT-arkitekturprinsipper for offentlig sektor - 2009​

IntArk ble bygget utfra de felles arkitekturprinsippene for offentlig sektor som ble lagt frem som en del av St. meld nr. 19 (2008-2009) - Ei forvaltning for demokrati og fellesskap. Her besluttet regjeringen syv overordnede prinsipper som skal fungere som et sett med felles retningslinjer for alt arbeid med IT i offentlig sektor:

  • Tjenesteorientering
  • Interoperabilitet
  • Tilgjengelighet
  • Sikkerhet
  • Åpenhet
  • Fleksibilitet
  • Skalerbarhet

Se også Beskrivelse av prinsippene og hvordan de skal forstås [PDF]

Etter dette har DigDir kommet med nye, mer overordnede arkitekturprinsipper.

UiO:IntArk - 2010-2019​

Universitetet i Oslo fikk i 2010 utarbeidet en ny strategi, og så på nødvendige endringer for å nå denne strategien. En av punktene som ble kartlagt var behovet for en ny arkitektur og integrasjonsrammeverk.

Strategien så fordelene med en heterogen og distribuert organisering, der beslutninger tas mest mulig lokalt. Arkitekturen måtte støtte opp rundt dette, og demme opp for ulempene med denne organiseringen. IT-siden så fort behovet for at det måtte være enklere å dele data på en desentralisert måte.

Flere arbeidsgrupper og prosjekter ble startet, og en ny integrasjonsarkitektur ble mer og mer konkretisert og spisset. Denne arkitekturen fikk etterhvert navnet "UiO:IntArk".

Integrasjonsarkitekturen inneholdt mange elementer, fra organisatoriske funksjoner til tekniske verktøy, og fra overordnede prinsipper til mer konkrete retningslinjer. Noen av elementene:

  • Generelle prinsipper som alle parter på UiO måtte forholde seg til. Disse reglene var overordnede og mest mulig uavhengig av dagens teknologi, og var eid av en strategisk koordineringsgruppe som involverte personer fra alle fakultetene. Noen av prinsippene var brukerorientert, tjenesteorientert, og lokal fleksibilitet (etter kost-nytte-vurdering).

  • En definert prosess for eskalering av prioriteringer og beslutninger rundt datadeling. Prosessen gikk fra systemeier, til et sentralt prioriteringsråd, til en sentral strategisk koordineringsgruppe. Sentralt i prioriteringene var en kost-nytte-vurdering, med fokus på gevinstene for universitetet som helhet.

  • Tekniske verktøy for å hjelpe UiO med å oppfylle gevinstene med integrasjonsarkitekturen - Gravitee og RabbitMQ. Produktene ble valgt fordi de løste behovene i arkitekturen best mulig - spesielt prinsippet om å unngå lock in var vesentlig. Det var også noen av få produkter på markedet som støttet en desentralisert organisering av API og konsumenter. Hva som fantes i bransjen av løsninger satte også begrensninger i hva som var mulig å innføre i integrasjonsarkitekturen - det fantes for eksempel ikke gode løsninger for en desentralisert håndtering av gateways, eller utbredte protokoller som unngikk at all dataflyt må gå gjennom en gateway.

IntArk på UiO fokuserte på hvor forbedringspotensialet var størst og mest konkretisert, som var system-til-system-integrasjoner for administrativ IT.

Uninett sin Dataporten​

Uninett utviklet en ny tjeneste, kalt Dataporten, for å støtte nye tekniske muligheter som kom med OpenID Connect (OIDC). Dette ga mulighet for å en mye enklere og mer standardisert datadeling. Dataporten ble etterhvert en integrert del av Feide.

Det var noe overlapp av funksjonalitet mellom IntArk og Dataporten, men med ulikt fokus. Dataporten fokuserte på det mer tekniske og praktiske rundt OIDC, spesielt på integrasjoner mellom tjeneste og sluttbruker. UiO:IntArk fokuserte mest på de interne behovene til institusjonen, og system-til-system-integrasjoner.

Prosjekt Unit Datadeling - 2020-2022​

Prosjekt Unit Datadeling ble startet i 2020, med Unit som prosjekteier. Her ble IntArk, HKdirs og Uninetts erfaringer tatt med i opprettelsen av en ny fellestjeneste for Datadeling.

Fellestjenesten var en videreføring av noen elementer fra UiO sin integrasjonsarkitektur, men med nye, mer overordnede elementer fra HKdir. Et resultat fra prosjektet var referansearkitekturen for deling av data i høyere utdanning og forskning.

I 2021 ble fellestjenesten for datadeling besluttet innført for sektoren. Den tekniske plattformen ble rullet ut til alle institusjoner i sektoren i 2022.

Prosjektet hadde også anbefalinger for en neste generasjon av en teknisk plattform, som blant annet så på en mer sentralisert styring av data fra større leverandører, men også en mer desentralisert håndtering av API gateways.