Skip to main content

Unntakshåndtering

Institusjonene bør følge alle anbefalingene frå fellestejenesten for datadeling, og anbefaler at unntak gjøres etter en kost-nytte-vurdering.

Unntak bør gjøres etter en helhetlig kost-nytte-vurdering, og ikke bare for den enkelte tjeneste. For eksempel kan det vere billigere for en tjeneste å ikke betale for å utvikle et godt API, men det blir dyrere for institujonen ved at alle konsumenter må bruke mer tid på tilpasninger.

Kost-nytte-vurderingen må også ta hensyn til lovpålagte krav og føringer. Institusjonen må ha oversikt over hvilken informasjon som flyter mellom IT-tjenester for å oppfylle lovpålagte krav. Personer har også rett til innsyn i all informasjon du har om denne personen i alle dine IT-tjenester.

Institusjonen velger selv i hvor stor grad de ønsker å bruke fellestjenesten, men bør vurdere gevinstene fellestjenesten gir opp mot kostnadene ved å bruke andre verktøy. Sikt ønsker å kjenne til slike vurderiner, for å vite hvordan fellestjenesten kan forbedres for institusjonene.

Unntak må dokumenteres og begrunnes​

Fellestjenesten anbefaler at datatilbyder, eller tjenesteier, er ansvarlig for unntak. Disse skal begrunnes og dokumenteres. Sikt må informeres om slike unntak, for å kunne vurdere videre tilpasninger av fellestejenesten.

Typiske unntakssituasjoner​

Det vil være situasjoner hvor det ikke synes hensiktsmessig å integrere gjennom integrasjonsarkitekturens komponenter. Eksempler på unntak:

  • Der en systemeier overfører data mellom egne tjenester fordi dette er effektivt eller en ferdig levert integrasjon fra leverandør. Eksempelvis fra fagsystem til datavarehus.

  • Der tjenestene er laget for å hente fra gitte veletablerte katalogtjenester, som LDAP, AD eller Azure, og ikke lar seg mate med data gjennom API.

  • Der systemeier integrerer punkt mot punkt med en tredjepart der overføringer er leverandørtilpasset eller på et spesialisert format. Eksempelsiv AltInn eller Lånekassen.