Trelagsarkitektur
Trelagsarkitekturen handler om å splitte opp IT-tjenester så du kan gjenbruke ulik funksjonalitet i andre IT-tjenester.
Arkitekturen deler opp en tjeneste i tre lag:
-
Presentasjonslaget, der dataene vises og arbeides med.
-
Logiske operasjoner, der forretningslogikk og endringer faktisk gjøres.
-
Lagring, der informasjonen hentes og skrives til.
Begrepet trelagsarkitektur blir benyttet av forskjellige teknologier og betyr ikke nødvendigvis det samme for alle. Vi snakker om 'løst koblet trelagsarkitektur', i kontrast til f.eks. MVC-modellen sin 'tett koblede trelagsarkitektur'. Lagene kan for eksempel skilles ved å definere et åpent definert API mellom dem, så andre IT-tjenester har mulighet for å bruke de samme API-ene.
Presentasjonslaget, der dataene vises og arbeides med, gjør ikke annet enn å vise informasjonen og ta imot input. Eksempelvis kan man tenke seg bankens lånekalkulator, som tar hensyn til takst, inntekt, egenkapital, alder osv. Uavhengig om du benytter en mobilapp, nettleser eller annet, så sendes tallene inn til den samme bakenforliggende tjenesten for utregning. Svaret sendes så tilbake til brukeren for videre prosessering, for eksempel å godta et tilbud om lån.
Det at presentasjonslaget ikke kan skrive til vilkårlige felter i databasen gjør at man har kontroll over endringer. Hendelsene (som er nødvendige for sanntidsoppdateringer) fanges opp i det logiske laget. Man må ikke ha noe som sammenligner i flere databasetabeller om det er gjort endringer og om disse er gjort samtidig osv.
Det at klienten bare kan gjøre definerte, standariserte oppgaver mot databasen gjør programvaren mer stabil.
En av ulempene med denne arkitekturen er at det er tynge å gå gjennom et API, enn interne kall i tjenesten. Dette kan skape utfordringer for tjenester som har veldig mange operasjoner og aktivitet. Fordelen er gevinstene ved gjenbruk av både data og funksjonalitet, som bør kost/nytte-vurderes.