Skip to main content

Sameksistens på Wi-Fi i kontorbygg

Innledning​

Wi-Fi er i dag like vanlig og like viktig for bedrifter i et kontorbygg som ventilasjon og strøm. Det er da også viktig at det er stabilt og med tilstrekkelig kapasitet for at bedriftens ansatte skal kunne utføre sine arbeidsoppgaver og gjennomføre virtuelle møter.

I kontorbygg med flere leietakere er det sjelden at Wi-Fi leveres av én og samme leverandør. Noen bedrifter har avtaler med driftspartnere som leverer lokalnett inklusive Wi-Fi for dem, mens andre bedrifter setter opp og drifter Wi-Fi selv. Det er også stor variasjon på hvilke typer utstyr og leverandører som brukes i Wi-Fi-løsningene.

Wi-Fi bruker i dag frekvenser som gjør at signalene lett flyter utover i arealene i hver etasje, men som også lett på tvers av etasjene. Kontorbygg er også bygd opp slik at det lett skal kunne endres planløsning etter hvert som en leietaker ønsker det eller når nye leietakere overtar arealer. Da brukes ofte lettvegger som innervegger, noe som demper Wi-Fi-signaler veldig lite. Frekvensene som brukes er offentlige og kan derfor brukes fritt av hvem som helst.

Når det eksisterer mange autonome Wi-Fi-løsninger for de forskjellige leietakerne i et bygg, så vil én leietaker lett kunne se signaler fra en annen leietakers Wi-Fi. Dette fordi at autonome systemer sjelden bryr seg om å gjøre signalforholdene optimale for noen andre enn seg selv.

Dette dokumentet har som mål å informere om utfordringer dette kan skape i kontorbygg og hvilke kjøreregler Sikt anbefaler å ha for at Wi-Fi skal bli så godt som mulig for alle parter.

Sameksistens, oppsummert​

Hva kreves av partene.

Gårdeier​

Koordinering: Sørge for at det er en koordinert innsats blant leietakerne for å unngå interferens.

Infrastruktur: Tilby en infrastruktur som støtter optimal plassering av aksesspunkter.

Retningslinjer: Etablere og håndheve retningslinjer for Wi-Fi-bruk i bygget. Retningslinjer må vedlikeholdes i tritt med teknologisk utvikling, og lokale behov.

Leietaker​

Sendestyrke: Konfigurere aksesspunkter med lavest mulig sendestyrke som fortsatt gir tilstrekkelig dekning. Bruk "auto" om det finnes.

Kanalvalg på 2.4GHz: Bruke kun kanalene 1, 6 og 11 for å unngå interferens.

Deaktivere 802.11b: Slå av foreldet standard 802.11b ved å fjerne lavere hastigheter (1, 2, 5.5 og 11Mbps).

Kanalvalg på 5GHz: Bruke alle tilgjengelige kanaler (24 stk) og konfigurere automatisk kanalvalg.

Kanalbredde/Channel bonding:

  • Unngå “channel bonding” på 2.4GHz.
  • På 5GHz, begrense det til maksimum 40MHz. I områder med høy klienttetthet bruk kun 20MHz kanalbredde.
  • På 6Ghz er 80MHz kanabredde maks, og 40 MHz ved høy klienttetthet.

Fremtidige endringer​

Leietakere forplikter seg til å samarbeide med gårdeier kontinuerlig for å sikre så god sameksistens som mulig mellom alle leietakere. Leietaker må forholde seg til eventuelle fremtidige endringer i retningslinjene.

Disse tiltakene vi bidra til å redusere interferens og sikre stabil og tilstrekkelig kapasitet for alle brukere i kontorbygget.

Litt mer om frekvenser og kanaler​

Pr. dags dato opererer Wi-Fi på frekvensområdene 2.4Ghz, 5GHz og 6GHz.

2.4GHz er spesielt utsatt for støy da det er veldig få tilgjengelige kanaler (3) i dette frekvensområdet og ofte eldre klienter som trekker ned hastighet i nettet generelt. I praksis er det kun tre tilgjengelige kanaler (1,6 og 11) som ikke forstyrrer for hverandre. Dette betyr at det lett kan bli støy som går ut over stabiliteten på trådløsnettet pga. at en brukers utstyr hører signaler fra veldig mange aksesspunkter samtidig. I tillegg er 2.4GHz frekvensområdet også utsatt for støy fra annet utstyr enn Wi-Fi, slik som Bluetooth, mikrobølgeovner, dørlås-systemer og andre IoT-nett.

Utfordringer og tiltak​

Det er mange utfordringer med flere tilbydere av Wi-Fi i et kontorbygg. Her lister vi opp en del utfordringer og foreslår tiltak for å bidra til at Wi-Fi kan ha en tilstrekkelig kapasitet og være stabilt for alle brukere i bygget.

Høy sendestyrke på aksesspunkter​

I konfigurasjon av aksesspunkter (Wi-Fi sendere) kan det stilles inn hvilken sendestyrke de enkelte aksesspunktene skal ha. Sendestyrke er det samme som å stille inn hvor høyt aksesspunktene skal rope for å få kontakt med klientene (laptop, telefon, tablets etc.). Desto høyere utgangseffekt, desto lengre unna kan signalene høres.

Dersom ett Wi-Fi-nett i et kontorbygg har unødvendig høy sendestyrke, så vil dette gjøre at brukere av andre Wi-Fi-nett vil høre sitt eget nett dårligere pga. støy.

Anbefaling: Det anbefales at alle leietakere i et kontorbygg setter opp sine Wi-Fi-nett med så lav sendestyrke (dermed mindre celler) som mulig uten at dette går ut over dekningen for de leietakernes brukere. I noen Wi-Fi-systemer kan dette gjøres automatisk ved at systemet selv justerer opp eller ned sendestyrken ut fra kvaliteten på signalet mot tilkoblede brukere. Eksisterer slik funksjonalitet, så bør denne skrus på.

2.4GHz-båndet​

I det internasjonale miljøet med Wi-Fi-ekspertise er det bred enighet om at aksesspunkter KUN skal settes opp til å bruke kanalene 1, 6 og 11 i 2.4GHz frekvensbåndet. Dette fordi at disse er tilstrekkelig adskilte og at de da ikke forstyrrer hverandre.

Anbefaling: Alle leietakere i et kontorbygg må sørge for at aksesspunkter kun bruker kanalene 1, 6 og 11 på 2.4GHz. Dette kan som oftest gjøres i systemet ved å velge hvilke kanaler systemet skal kunne bruke ved automatisk kanalvalg eller ved å statisk sette kanaler på de forskjellige aksesspunktene. I tillegg bør alle slå av foreldet standard 802.11b. Dette gjøres ved å fjerne hastigheter 1, 2, 5.5 og 11Mbps som en mulig hastighet i konfigurasjon (detaljer varierer litt fra produsent til produsent).

5GHz-båndet​

5GHz-frekvensen har noen fordeler i forhold til 2.4GHz-frekvensen. Det er flere kanaler tilgjengelig og det er mindre støy fra utstyr som ikke er Wi-Fi. Men for å få utnyttet disse fordelene så bør Wi-Fi-nettet konfigureres på rett måte.

Selv om det er flere kanaler tilgjengelig i dette frekvensområdet, så må det i noen tilfeller settes opp i Wi-Fi-systemet. I Norge er det mulig å bruke følgende kanaler, listet etter radiobåndene U-NII:

  • U-NII-1: 36, 40, 44, 48
  • U-NII-2A: 52, 56, 60, 64 (DFS)
  • U-NII-2C: 100, 104, 108, 112, 116, 120, 124, 128, 132, 136, 140 (DFS)
  • U-NII-3: 149, 153, 157, 161, 165 (SRD - short range 25mW/14dBm)

Anbefaling: Det anbefales at alle Wi-Fi-systemer konfigureres til å bruke flest mulig av kanalene nevnt over. Da vil det være betraktelig mindre sjanser for at klienter opplever støy fra andre Wi-Fi-nett. Det anbefales også at systemene settes opp til å velge kanaler automatisk slik at de styrer unna kanaler som allerede brukes av andre. Når man bruker kanaler merket DFS over, så VIL alle trådløs produsenter sørge for at det byttes kanal ved deteksjon av radar signaler.

6GHz-båndet​

Stadig flere tar i bruk 6Ghz båndet som ble introdusert med Wi-Fi6E og videreføres i Wi-Fi7. I løpet av 2025 forventes stadig mer støtte for Wi-Fi7 hos infrastruktur produsenter og nyere klienter vil kunne dra nytte av dette. Foreløpig er det lite erfaring å bygge på når det gjelder channel bounding, produsenter vil i stor grad forsøke å bruke dette. Mest sannsynlig vil det også her bli anbefalt å bruke max 40MHz kanaler for best mulig sameksistens. Dette båndet har totalt 59 kanaler tilgjengelig (US), men i Europa 24 kanaler - så i praksis samme antall som i 5Ghz båndet.

Bruk av "channel bonding"​

«Channel bonding» er et begrep for å slå sammen flere kanaler slik at hastigheten i Wi-Fi-nettet blir høyere. En kanal er 20Mhz bred, så finnes det mulighet for å slå sammen kanaler til hhv. 40, 80 og 160Mhz bredde. Dette gir mye større hastigheter og er defor ofte satt som standard i Wi-Fi-systemer, for at brukere skal kunne oppnå hastigheter det er "reklamert" for. Dette bidrar til at flere kanaler blir brukt samtidig, dermed reduseres som en effekt antall tilgjengelig kanaler noe som igjen øker mulighet for støy og interferens (overlappende kanaler). Ved "Channel bounding" benyttes kun 1 av 20MHz sub-kanal til management og sjekk av at en kanal er "ledig" for bruk. Derfor må man for best mulig sameksistens sørge for at nedre del av en "bounded channel" alltid brukes til management. F.eks ved bounding av Ch 36 + 40 på 5 GHz skal Ch 36 være hovedkanalen brukt for mgmt og "sensing".

På 2.4GHz er det ikke plass til at det brukes «channel bonding», da det allerede er kun er 3 tilgjengelige kanaler i dette frekvensbåndet. Det er mer plass på 5 og 6GHz, men dersom man slår sammen mange kanaler, så vil dette gi samme problemer som på 2.4GHz.

Anbefaling: Det skal ikke brukes «channel bonding» på 2.4GHz. Dette vil ødelegge mye for andre Wi-Fi-nett i området. På 5 og 6GHz anbefales det å ikke slå sammen flere enn to kanaler, altså til maksimum 40MHz. I et kontorbygg med stor klienttetthet eller der flere virksomheter har eget trådløstnett anbefales kun 20MHz kanaler. Dette reduserer antall aksesspunkt på samme kanal og reduserer dermed interferens.